OPPMERSOMHET OG TID poesi – 23/13 (Kp8) *Sigve Lauvaas

Kjellfrid Herredsvela - Ill.

29.

LYSET

Lyset blir grønt om våren,

Og jeg trekker meg opp i høyden

Til de velkjente fjellene

Hvor stiene er oppmerket

Gjennom tusen år.

Jeg sier adjø og reiser

Til de velkjente strendene,

Der lyset alltid vekker meg

Før bakeren åpner

Til velsmakende frokost

I hagen vår.

Lyset ligger som et teppe over landet

I dager og netter i nord

Og jager opp stemningen

Så turistene merker glede over livet

Som roper i kroppen

Som blomstrer nå.

DRØMMER

Jeg drømmer i tiden

Under blå himmel med sol

Som vinker til gras og trær

Og forvandler jorden.

Jeg drømmer om henne

Som aldri kom tilbake, og er alene

I ensomhet og gråter

Uten ord, uten kraft til å vekke døde,

Og reflekterer over mitt liv

Og de valg jeg må ta.

Det er akkurat som i trafikken.

Vi trenger å lære.

Jeg ble ikke født til å ta over,

Erobre de andre

Som ble født på samme vis

Med appetitt på livet.

Jeg er naken og ren og drømmer om tiden

Med henne som var som en engel

Og sovnet om kvelden

Og våknet et annet sted.

30.

OVERRASKET

Helt hjelpeløs

Med vidåpne øyner

Kommer jeg til jorden

Og oppdager et smil og en hånd

Som steller og varmer

Og fører meg frem til et vesentlig måltid

Når hungeren kaller og roper

Med armer og ben, og gråter

Og puster etter det som er viktig

Akkurat nå, denne melken som lyser

Av himmel og stjerner

Og kjærlighet.

Hjertet vibrerer

Og øynene senker sin maske

Til takk for det deilige måltid

Som pumper fra brystet

Til en hjelpeløs skapning på jorden

Som setter sitt avtrykk på innsiden

Og overrasker med uttrykk

Og kaller på latter og smil

Før ansiktet sovner for godt

Etter hundre år

I eksil og frihet.

EN GANG

En gang i tiden var jeg naken

Og himmelen var blå,

Vinden feiet gatene og åkeren bølget.

En gang var jeg et leketøy

Som ble kjørt fra sted til sted.

Nå skriker jeg i ensomhet

Og vil så gjerne ut.

En gang undret jeg over livet

Og alt som vokste fritt på jord.

Jeg undret meg over navlen

Og sovnet om kvelden til en drøm

Om å skape liv av ord

Som i den første tiden,

Uten lys og parabol.

31.

ET HJERTE

Et hjerte er mer enn et hjerte.

Det er livet som går,

Maskinen som arbeider

Og gir oss et levende håp.

Som en løvetann kommer vi tilbake.

Hvert sekund er en opplevelse

Av dimensjoner.

En ny fødsel er på gang.

I hvert hjerteslag er det håp,

En invitasjon om å bli med

Til det virkelige landet

Hvor porten er åpen.

Et hjerte ser himmelen vokse

Som barnet, som trær og blomster.

Og stjernene vokser

På den blå himmelen som bærer oss

Over alle stup

Og forteller i stillhet

Som en gammel bestemor.

SØVN

Du sover i rommet ved siden av meg

I rommet mitt,

Og jeg elsker deg over alt

Med en inderlig glød, med et ønske

Å se deg snart i en skinnende brudekjole

Over Peterskirken i Rom.

Jeg ønsker å se deg som før,

Og bader i dine drømmer hver natt.

Du har fanget en fisk

Og jeg mettes av alt du er. Bare du

Henfører meg til å se videre,

For jeg elsker deg over alt.

32.

SPILL

Jeg kan spille piano.

Kan du spille?

Dine søte fingrer spiller liv og lyst i rommet.

Du kan spille tango, svinge

Mellom sol og måne, være fri som fuglen.

Du behøver ingen undervisning.

Alt er innøvd, og jeg lytter.

Se, min elskede spiller også gitar,

Og har egne strenger, mange strenger.

Hele rommet vibrerer.

Og jeg reiser, løftes opp

Som ørkenfrø i vinden, løftes som en sol

Over bratte fjell.

Sammen kunne vi reise og spille

Over hele jorden, der luften er sval

Og naturen vakker, som i Edens hage.

Da var vi aldri ensomme mer,

Og kunne være barn som tørstet etter mer av alt

Som hjerte begjærte.

FJELL

Fast som et fjell, sier noen.

Fast som Dovre, der snøen kommer tidlig

Og vinteren er lang.

Vi kan måle verden i fjell eller stjerner.

Da kan vi se rikdommen.

Fjell er mer enn poesi.

Jeg vil kjøpe meg et fjell i Hattfjelldal

Som er høyere enn skuldrene dine,

Høyere enn pengesekken.

Og fjellet skal vokse inn i himmelen.

Det ville vært flott å ha et fjell å lene seg til,

Og lysende varder langs veien.

Fjell er mer enn poesi, mer enn vann og brød.

Det får oss til å se stjernene og Gud

Og vekker oss til ansvar.

33.

GLEM MEG

Legg ikke an på meg.

Jeg er gammel og trenger pleie.

Jeg trenger stillhet

Og en kopp kaffe av og til,

Og et stykke brød i ny og ne

Før de store ordene raser sammen.

Glem meg, tenk ikke mer på det

Som har vært mellom oss.

Og la beskjeden høres

Blant alle damer i fremmede land:

Legg ikke an på meg

Akkurat nå mens jeg skriver sangen

Om den røde rubin.

Legg ikke an på meg bare fordi jeg er vis.

Jeg kan også bake og drømme,

Og dikter til hverdag og fest for andre.

Men himmelen skal vite

At jeg holder meg til ordet om kjærlighet

Som den høyeste makt,

Helt til jeg stuper.

SÅNN ER DET

Jeg holder meg til det virkelige livet

Og veksler blikk med mange

Som lever videre i speilet,

Og i kjærlighetens stempelpute, som er hjertet

Som tikker og slår så vakkert

Som klokkene i Notre Dame.

Jeg holder meg til tiden som presser på

Og gir meg utsikt til alle følelsene

Og løfter meg opp av det jordiske

Til en åndelig sfære, hvor jeg kan være stille

Og tenke på den ene som har gitt meg alt.

Jeg har noen sekunder igjen til å virke

Som lege eller husmor, kjøre bil

Mellom de største byene i verden

Med åpne øyner for å sluke atmosfæren

Som stinker av kjærlighet og hat.

K. Herredsvela - Ill.