OPPMERSOMHET OG TID poesi – 23/13 (Kp7) *Sigve Lauvaas

K. Herredsvela - Ill Lys

26.

REISE

Jeg kan forsikre mine venner

At jeg reiser i trygge hender.
Jeg har los om bord.

Jeg vil reise til kjærlighetens rike

Og møte min elskede der

Mellom roser og trær.

Jeg vil vandre i frukthagen dagen lang,

Og være et vitne for alle

Jeg møter på veien.

Jeg vil så, og høste det modne korn.

Jeg vil være til stede

Og velsigne mine søsken.

Jeg vil reise i lyset fra Israel,

Og møte min elskede i verdens vrimmel

Som en utkåret brud.

TEMPEL

Mitt tempel har ikke tak,

Ikke vegger, sier Herren.

Mitt tempel er over hele jorden

Der menneskene bor.

Om våre kropper svikter,

Er tempelporten åpen,

Og vi kan komme inn til herligheten,

Til englene og Gud.

Om verden forgår, er vi over alt

I et høyere tempel,

Mellom stjerner og hellige kvinner og menn

Som har flyttet før.

Mitt tempel er ikke av sølv eller gull,

Men av ånd og kraft, sier Herren.

Og alle som vil kan få komme inn

Til fest for den nye dagen.

27. 

SNØ

Det snør i dag.

Det blomstrer i Judea og Samaria.

Det snør i det høye nord

Og menneskene kryper langs veiene.

Og ulvene kommer over grensen,

Og livet blir vanskelig.

Det snør sent og tidlig, flere meter

Mellom sultne naboer

Som ikke får giftet seg.

Kontakten blir brutt som i krigens dager,

Og brøytebilen kommer ikke frem

Før det er for sent.

Noen reiser til Syden om vinteren.

Da kan det bare snø, bare fuglene får mat.

Kjærligheten kan klare seg,

Selv i det kalde nord.

Menneskene er innbitt forelsket

I dette landet.

LYS

Om jeg var et lys som aldri sloknet,

Ville jeg vært synlig lenge.

Men når hjerte strever

Og lykken seiler sin egen sjø,

Kan lyset slokne.

Hadde jeg vært et lys som sloknet,

Hadde jeg ikke visst om noe annet.

Da var jeg hodeløs, uten mening og håp.

Men heldigvis kan isen smelte,

Og menneskene kan få vinger.

Gamle og syke blir oppmerksomme

På mysteriet i Jesu navn.

Mange blir helbredet, og kan gå videre

Som lys og kraft i verden.

Tiden har ikke tapt sitt ansikt.

Vi er en del av lyset, så lenge vi tror

På kjærligheten

Med et åpent hjerte.

28.

JEG SER

Jeg ser grådige mennesker

Og andre som nesten ikke er synlige.

Barn er som greiner på treet.

Noen strutter av glede,

Andre visner fort.

Jeg ser noen plukker tid

Og går i dvale når det mørkner.

De spiser frukt og bær og korn,

Og takker for maten.

Men snart er det høst i himmelen,

Og englene får det travelt.

Men når frukten faller til jorden,

Er det ikke lenge før villdyret kommer

Og forsyner seg av grøden.

Jeg ser noen som er nesten nakne

Og vekker begjær.

De har meninger det står respekt av.

De venter på en forandring

Av epleplukkingen.

SAMMEN

Noen vil bygge broer mellom

Mørke og lys, sort og hvit.

De vil forsone verden med en høyere dimensjon,

Så fattigdommen kan opphøre

Og menneskene kan finne fred på jord.

Og grensene må bli markedsplasser

Med blomster og korn.

Broer over myr og hav vil berøre alle

Til et nærmere forhold.

Og søsken kan møtes over grensen, som i drømmer,

Og finner hverandre i lyset av en stjerne.

Ja, en dag kan vi være sammen om alt

Og forsone oss med vann og brød,

Og leve i kjærlighet for hverandre og vår neste,

Bare vi lukker øynene opp

Og tar imot budskapet.

K. Herredsvela- Ill