OPPMERSOMHET OG TID poesi – 23/13 (Kp3) *Sigve Lauvaas

Amor og Psyke av Munch

9.

TILBAKE

Han kom tilbake,

Salige Åkermann.
Han kom til sine egne,

Vevd i blod og vann.

Han åpenbarer seg selv

Og tjener sin elskerinne

Med alt hun vil ha.

Han går i det skjulte

Og vet han er ett

Med det blågrønne hav.

Når årene kryper sammen

Er livet igjen som sårbart krystall.

Så blir det som bomull

Og fyker i vind som en skydott

Til eventyrland.

Her er han seg selv

Og kan spille på lag med sitt nye liv.

Han er prins, og en gammel soldat

Fra Montreal og Paris.

Han vil kjøpe seg fri fra sin nød

Og reise igjen.

Han lytter til trærne, og bølger,

Og holder seg varm

I sin elskedes breddfulle barm

Før han stuper til slutt

Som en elsket og ærefull mann.

SITTER SAMMEN

Kafeen er mørk, men romslig som få.

Her er greske og engelske nykomlinger

På en øde øy, som vil more seg litt

Før slaget om liv eller død.

De er sammen og tenker på kvinner og sånt,

Med et overlagt smil. De er fri til å tenke og drømme

Om alt mellom himmel og jord.

Vi er sammen en kveld for å kjøpe den tilmålte tid,

For å synge og be, sitte sammen som venner

Før slaget, og kjempe for frihet og fred,

I uskyld og barnslig tro som flytter fjell. -

Mitt sårbare liv.

10.

SLIK

Slik er det fatt med oss alle:
At barndommen kommer tilbake,

At ungdommen leves der inne

Helt til vi blir grå og gamle.

Slik kan vi falske kartet

Som viser oss vei til vi stuper.

Vi skaper og skapes av andre

I veven som ligger på bunnen.

Vi begjærer og bæres på stoler

Og kjenner de vennlige lepper.

Vi forbereder sjelen og kaller

Vår elskede kraft tilbake.

Slik kan vi nå til det fjerne

Som enslige tråder på veven

Før engelen lyser og vinker

Og gir oss et kyss på munnen.

LOV HERREN

Lov Herren, min sjel. Hele jorden skal prise hans navn.

Jeg skal synge en dag. Fra slektsledd til slektsledd

Skal sangen tone. Velsignet er barnet,

Og velsignet er den som føder i tro.

Lov Herren alle lysets barn. Se frem mot det hellige målet.

La lyset stråle over jord, og kjenn deg trygg

I kjærlighetens armer. Se Herren selv vil lede deg.

Lov Herren alle folkeslag, spill harpe, dans for Kongen.

ROSER

Jeg plukket en rose og gav til min venn.

Den ene er ung og fager.

Jeg plukker en rose og gir igjen

Hver dag ved frokostbordet.

Jeg gir av mitt hjerte. Det fylles med glans.

Og kronbladet gir meg tilbake et liv jeg kan dufte,

Som nellik og roser. Den ene er født,

Og jeg har en engel i huset.