 |
| Ill. av K.Herredsvela |
21.
LIVET
NÅ
Sånn
livet har blitt
Kommer
poesien om kvelden
Og
henger seg fast.
Før
daggry kan jeg våkne med ord
Limt
fast i fine setninger
Ferdige
til å gis bort
Som
lys i rommet.
Jeg
har ingenting imot å skrive
Minner
fra barndommen,
Men
holder meg til det synlige
Som
gir meg kraft nå.
At
jeg lever er et under,
Og
at jeg kan bevege meg
Og
lytte til stemmer fra fjernt og nær
Holder
meg våken
Og
gir meg en anelse av Gud.
TID
Jeg
lytter til tiden
Som
en rådyrkalv, som en hjort
Som
rasler i lyngen.
Jeg
plukker bær i hagen
Og
holder pusten når regnet kommer
Dryppende
som små føtter
Inn
i min varme stue.
Jeg
lytter til tusen år,
Og
har kontakt med millioner
Som
har levd før, og under fjerne himmelstrøk.
Ånden
gir meg noe av alt
I
lyset som kranser min panne
På
veien til det virkelige livet
Bak
gitteret.
Jeg
lytter til bølgene, og småstein
Som
raser i fjellet,
Og
våkner av en telefon som gir melding
Om
et nytt barn som er født med keisersnitt.
Og
alt er fryd og gammen.
22.
TIDEN
KOMMER
Her
kan du være trygg
Og
slutte deg til hveteåkeren,
Håpe
på en grøderik høst,
Begjære
og elske den ene
Som
en moden frukt.
Du
kan komme i tiden
Og
sove i min seng, under samme tak,
Være
deg selv som en helgen
Og
se ut på mengden
Og
kjenne vind fra vest.
Med
fred og drømmer
Kan
du danse som en engel
Fra
tempelporten til de høyeste fjell.
Og
tiden kommer imot deg
Med
utslåtte vinger
Og
nevner ditt navn.
Du
er innskrevet, kåret
Som
barn av en konge,
Opphøyet
og elsket som hveteakset.
Du
er livet på jord, og elsker
De
andre som strever.
Du
er skapt av Gud.
HOS
MEG
Hos
meg kan du være trygg,
Og
sove med aviser og bøker,
Og
reise deg opp i lyset
Til
en kopp kaffe
Og
et rim av din elskede
Før
bussen og trikken
Og
alle de andre tar hånd om ditt liv.
Og
du kan komme igjen
Og
jeg vil lose deg frem gjennom alt
Til
en fengslende flamme
Av
kjærlighet og paradis, før englene
Nevner
ditt navn
Og
tar deg med til det hellige Jerusalem,
Hvor
alle skal møtes en dag.
23.
VISDOM
Hvem
har spist av visdommens druer
Og
drukket vin fra Kana?
Hvem
er født til seier og lever i ekstase
Som
blomster og blader?
Alle
skal dø, og komme igjen
I
salighet, som et plantelys, som et øye
Som
ser og hører og smaker.
Vi
er frukt av visdommens tre
Og
kan håpe og tro.
Hvem
har gitt deg et navn, det reneste
Ord
fra dypet som vokser
Som
en verdig plante fra skapelsen.
Hvem
har gitt deg liv og kraft
Som
fyller verden med glede?
Visdommen
er et seierstolt ord
Som
vekker de døde til liv, og gir håp
Inn
i en vanskelig tid, der jeg er
Som
en stavelse til evig kjærlighet.
LOS
Kanskje
noen drømmer om å lose en venn
Mot
et fast punkt i livet,
Og
har problemer med å glemme, og tilgi?
Da
trenger en los selv, som kjenner veien
Og
vet hvor ondskapen tuter.
Los
meg i havn, er det kjente slagord,
Fra
møtelokalet. Los meg med hensikt, og la meg se
Inn
i det virkelige livet, bak forheng og grav.
Los
meg forbi alle gråfjell til en vennlig kyst
Med
dadler og fiken.
La
den ene ta imot meg når teppet faller.
Gi
meg et liv uten miner, i et fredelig farvann,
Men
vær du min los, og før meg over havet.
Jeg
håper og tror. Kanskje noen drømmer om meg
Før
jeg kommer en dag i april.
24.
EN
VEI
En
vei, og enda en vei
Fra
kjeller til loft, fra sør til nord,
Trapper
opp, trapper ned,
Høyre,
venstre.
En
vei er en løper, en sti gjennom livet,
En
labyrint fra det ene til det andre.
Det
er så mye vi må rekke,
Og
tiden kuttes stadig.
Vi
tåler ikke nederlag, men overlever
Og
reiser oss. Alle feiltrinn
Må
rettes opp. Vi må videre
Og
krysse motorveien, krysse terskelen
Som
holdt oss tilbake.
Vi
må svinge oss over muren
Til
Jerusalem.
Vi
kan ikke snu, vi må ri hesten
Så
lenge det er liv,
Og
være i høyden, være i håpet, og se lyset
Det
forunderlige landet, en åker for alle,
Før
tsunamien kommer.
DRØMMER
Å
drømme er å reise.
Mitt
hjerte slår, og jeg hører
Menneskene
åpner seg
For
fremtiden.
Jeg
drømmer fremtiden
Som
et plaskebasseng. En verden
Med
hvite engler,
Og
mennesker som jeg og du.
Jeg
har underlige drømmer,
Og
kysser deg under stjerner
Og
løfter deg høyt
Inn
i fremtiden.
25.
KRAFT
Jeg
har styrken i mine hender,
Og
finner meg selv på en høyde
Med
stjerner og Gud.
Jeg
har kraft til å løfte verden,
Og
taler med engler på veien
Til
Paradis.
Jeg
går i mitt eget tempo, og har los
Gjennom
hele livet. Jeg ser
Stjernen
som førte til stallen
I
Betlehem.
Menneskene
har kraft til å leve
I
tiden som er delt mellom oss.
Jeg
stiger i kraft av ordet som lyser
Og
holder meg fast.
Jeg
har styrken i hjertet, og ånden
Som
løfter meg frem
På
sine mektige vinger. Jeg føler meg sterk
Som
kan åpne min munn,
Og
være til som et barn på jorden
Mellom
alle de andre.
INGENTING
Ingenting
er umulig,
Og
under vil skje iblant.
Allting
er lys og mørke, og veien er lang.
Men
viljen rekker et stykke,
Og
troen og håpet gir rom
Til
å feire hvert sekund i livet.
Det
er jo et under at vi er til.
Ingenting
er som å kjenne varmen
Fra
noen en elsker, far og mor.
Mitt
liv var en øde utpost
Om
ingen gav meg et ord på veien
Så
jeg kunne se skaperens mektige spor.
Og
ingenting er som Gud
Som
formet oss slik som vi er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar